Formidlingsteknikker

De sju vanligste formidlingsteknikker i danseundervisning. Teknikkene er basert på en blanding av kunnskap om folkelig læring og effektivitet i danseundervisningen.

1. Danse med elevene

Læring på gamlemåten der en kan få overført kunnskap fra kropp til kropp som er vanskelig å sette ord på, men som kan læres gjennom å danse med hverandre. Elevene vil også få kjenne på det å danse med mange forskjellige dansere, og er kanskje den beste måten å få inn svikt, rytme, balanse, steg og snuinger. Det kan være lurt å danse flere danser som støtter oppunder hverandre eller som har like element en kan leike seg med.  

  • Hvordan kan en få til å danse med elevene sine?

  • Bli med å dans, og sørg for å bytte partner ofte.

  • Plukk ut/ta med deg noen gode dansere som kan være med i danseundervisningen din – vær kreativ i danseøvelser og undervisning slik at de som skal lære kan få danse med dem.

  • Inviter dere til fest der dere vet det er gode dansere – lag en lek om det å by opp gode dansere.
    Se også tips under overskrifta «metoder for tilbakemelding».

2. La elevene herme etter det du danser

Her kan en la elevene øve på å herme uten at en bruker ord til å forklare, la de delta intuitivt og ureflektert og la de bruke synet til å lage opp sin egen oppfatning av det som læres bort. Dette krever at instruktøren er tydelig i sine bevegelser.

Øv deg på å si minst mulig – det som kan hermes skal hermes. Bygg opp undervisningen fra det kjente (gå, springe etc.) til det ukjente.

TIPS! Video-eksempel på å la elevene herme finner du i disse YouTube-videoene der det blir vist en enkel instruksjon basert på herming:
Video 1: Reinlender. Herming for å lære inn de vanligste stegene i en reinlender. Først innlæring av byttomfotsteget, deretter hoppsteget, og til slutt hvordan disse settes sammen.

Video 2: Halling. Herming for å lære inn enkle hallingmotiv. Motivene kan deretter varieres, lekes med og en kan fritt velge rekkefølgen mellom dem.  

 
Flere tips finner du i mappa Forslag til undervisningsopplegg.

3. Kommandere (uten musikk og danserytme)

Gi enkle beskjeder, få elevene til å stille seg opp eller gjøre enkle bevegelser der det krever at de er oppmerksomme. Kommandering uten musikk og danserytme kan være en god metode for å fange oppmerksomheten til barn og unge.

Eksempler på kommanderinger er: 

«Alle stiller seg etter hverandre på rekke» 
«Sett fram ytterste fot», «Sett fram ytterste fot / foten mot veggen /foten inn i ringen» 
«Hink en gang på ytterste fot» 
«Sett frem innerste fot» 
«Hink en gang på innerste fot» 

4. Gi rytmisk lyd (uten musikk)

Ofte brukt i innlæring av takt, rytme og svikt. Dette blir brukt i øvelser hvor elevene er med og danser, men der det kan være forstyrrende med musikk, eller der musikken er i feil tempo (dersom du bruker høyttalermusikk). Bruk gjerne rytmisk lyd i nybegynneropplæringen for å få sakte nok tempo, og for å overdrive takt- og rytmeforståelsen. Bruk gjerne rytmisk lyd dersom du jobber med dansefordypning, og øvinger for en bedre, eller mere variasjon i takt- eller rytmeforståelse.

OBS! Ikke øv for lenge uten musikk. Vi skal ikke kimse av den intuitive rytme- og taktforståelsen elevene våre får om vi bruker musikken mye.

TIPS KOMMER!

5. Gi stikkord (med musikk)

Her jobber en videre med at elevene skal danne sin egen oppfatning, men denne gangen hjelper instruktøren til med å si enkle, tydelige forklaringer som eleven må lytte etter mens de danser, og som tydeliggjør det grunnleggende i dansen. Da trener en også opp evnen til å lytte mens en danser. Elevene kan knytte de ulike bevegelense opp mot ord for å huske bedre.

TIPS KOMMER!

6. Vise mens elevene ser på

Unngå for mye vising. Elevene er her for å danse, ikke for å se på. Men med visning kan instruktøren gi et tydeligere bilde av dansen, der en viser deler/ hele motiv fra dansen slik at eleven får et bilde av hvordan hele dansen ser ut. Voksne foretrekker ofte å bli vist – spesielt HVOR skal undervisningen ende.

7. Forklare mens elevene bare hører på

Unngå for mye forklaring. Elevene er her for å danse, ikke for å høre. Men instruktøren må selvsagt også bruke ord for å forklare de ulike delene/motivene i dansen, for å tydeliggjøre enda mer (men helst som kommandering der danserne også er med). Her kan det være lurt å skille på det grunnleggende i dansen og de variasjonene/improvisasjonene som finnes. På den måten legger en mer opp til personlige uttrykk som elevene kan ta med seg inn i sin dans.

 

Vil du lese mere om disse formidlingsteknikkene? Se kapittel 1 og 2 om grunnreglar og prinsippmodell for metodikk i heftet Modellar for folkedansundervisning.

 
Forrige
Forrige

Å planlegge danseinstruksjon

Neste
Neste

Metoder for tilbakemelding