Innsiktsfulle dager i Tromsø: Kulturarv, samarbeid og en hyllest til Ola Graff
Tromsø viste seg fra sin beste side da representanter fra flere sentrale institusjoner innen folkemusikk og folkedans samlet seg til inspirerende møter og lærerike opplevelser i nord. Besøket ble arrangert i regi av Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Dagene var fylt med planlegging av nye samarbeidsprosjekter, kulturpolitiske samtaler og dypdykk i nordnorsk, norsk og samisk kulturarv.
En viktig del av besøket var arbeidet med å forme felles initiativer mot store nasjonale arenaer som Kulturytring 2025 og Folkelarm 2025. Disse arrangementene utgjør viktige møteplasser for både utøvere, beslutningstakere og publikum, og ambisjonen er å løfte frem både det mangfoldige og det marginaliserte i den norske folkekulturen.
Et møte med Nord-Norges musikalske skattkammer
En liten delegasjon fra blant annet administrasjonen i Sametinget, Folkemusikk Nord, Kalottspel, Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) og Norsk senter for folkemusikk og folkedans fikk en unik mulighet til å besøke Nordnorsk folkemusikksamling og joikearkivet ved UiT – Norges arktiske universitet. Der ble det arrangert en heldags omvisning og samtale ledet av ingen ringere enn Ola Graff.
Det er vanskelig å snakke om bevaring og formidling av nordnorsk tradisjonsmusikk uten å nevne Ola Graff. Han har gjennom flere tiår vært en bauta i arbeidet med å dokumentere, forske på og formidle både norsk, kvensk og samisk musikktradisjon. Med et uvanlig sterkt faglig engasjement og en dyp respekt for tradisjonsbærerne har han vært med på å løfte frem en hel kulturarv. Gjennom flere tiår har Ola Graff reist rundt i denne delen av landet og samlet inn kulturarv, verdens største joiksamling og annet folkemusikk og folkedansmateriale.
Graff har ikke bare vært en samler og forsker – han har også vært en brobygger. Han har evnet å knytte bånd mellom akademia og utøvere, mellom tradisjon og samtid. Gjennom sin varme og inkluderende væremåte har han sørget for at stemmen til tradisjonsbærerne faktisk blir hørt og husket. I dag står Nordnorsk folkemusikksamling som en uvurderlig ressurs, men etter at Graff gikk av med pensjon i 2019, har universitetet dessverre ikke erstattet hans rolle. Dette er alvorlig for fremtiden til den nordnorske, samiske og norske immaterielle kulturarven, og det haster med å sikre kontinuitet i dette viktige arbeidet.
Et nytt prosjekt om sydisdans i Sápmi
Sammen med Ung Samisk Scene ved Hats benyttet vi også Tromsødagene til å skissere ut en prosjektbeskrivelse for et nytt initiativ som tar for seg den tradisjonelle sørsamiske pardansen kjent som sydisdans og sørsamisk joik. Dette prosjektet har som mål å både formidle praktisk kunnskap og løfte frem dansens og musikkens betydning og utvikling i Sápmi til alle generasjoner. Vi samarbeider også med det sørsamiske museet i Snåsa, Saemien Sijte, om dette prosjektet.
Hovedmålsettingen er å styrke miljøet og kompetansen rundt sydisdans ved å skape faglige arenaer, samle utøvere og instruktører, og legge til rette for både forskning, praktisk utførelse gjennom kurs og dansefester, og formidling på digitale flater og museumsinstallasjoner. Det planlegges å arrangere workshops ulike steder i Sápmi, med et spesielt fokus på ulike målgrupper. Mens Norsk senter for folkemusikk og folkedans tar hovedansvar for tilbud rettet mot voksne, vil Ung Samisk Scene arbeide med å engasjere ungdom.
