Debatt: Er den immaterielle kulturarven usynlig?

Tirsdag 20. juni arrangerte vi i samarbeid med FolkOrg og Kulturvernforbundet debatt under Kulturytring i Drammen. Temaet for debatten var «Er den immaterielle kulturarven usynlig?», og moderator Toril Skjetne fra Kulturvernforbundet inviterte fire innledere og fire politikere til diskusjon.

Opptak fra debatten kan ses nederst på denne siden.

I år er det 20 år siden UNESCO-konvensjonen for vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv ble etablert, det er 50 år siden Sff ble etablert, og det er 100 år siden den første organisasjonen bak FolkOrg ble etablert. Det gir oss god grunn til å markere innsatsen for vern og ivaretakelse av den immaterielle kulturarven.

Norge ratifiserte konvensjonen i 2007. Den immaterielle kulturarven er særlig sårbar, og musikk, dans og tradisjonshåndverk er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil. Flere norske organisasjoner er i dag akkrediterte UNESCO-rådgivere som jobber aktivt for å fremme, ivareta og verne immateriell kulturarv som folkemusikk, folkedans, båtbyggertradisjoner og bunadbruk. Vi mener at Norge flinke ikke er gode nok til å følge opp sine forpliktelser overfor UNESCO.

I forbindelse med 20 års-jubileet for konvensjonen for vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv og Kulturytring i Drammen ønsket FolkOrg, Kulturvernforbundet og Norsk senter for folkemusikk og folkedans å arrangere en paneldebatt for å få satt levende kulturarv høyere opp på den nasjonale agendaen.

De som tok diskusjonen var innlederne Solveig Grinder (Norges Husflidslag), Tore Friis-Olsen (Forbundet Kysten), Ellen Krageberg (Norsk senter for folkemusikk og folkedans) og Annbjørg Lien (Setesdalsfolk), samt politikerne Tage Pettersen (Høyre), Emma Lind (Venstre), Kathy Lie (Sosialistisk venstreparti) og Åslaug Sem-Jacobsen (Senterpartiet).

Debatten ble innledet med flott spel og dans av Lars Nordgren Rysstad, June Salte Thorsen og Eivind T. L. Knutsen fra Setesdal.

Er vi modne for å ta debatten?

«Er vi modne for å ta debatten om en skikkelig revisjon på engasjementet som Norge har?» står det i programteksten.

–Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål, sier Ellen Krageberg, direktør ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans. –For vi som står her har selvfølgelig svaret: det er et rungende «JA». Vi er ikke gode nok til å ivareta den levende kulturarven. Vi etterlyser en nasjonal politikk som tar et helhetlig perspektiv på vern og ivaretakelse av den immaterielle kulturarven.

Hurra for listeføring, eller?

Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet gledet seg over at søknaden om å få bunadbruk inn på UNESCOs liste er levert. Annbjørg Lien poengterte derimot at det ikke handler om å komme på en flott liste. –Setesdal er på denne listen fordi kulturen er i ferd med å forsvinne for alltid, sier Lien. Hun minnet politikerne på at status som listeført er ikke noe stas i seg selv, nettopp fordi det betyr at noe er i ferd med å forsvinne. Listeføringen medfører en del forpliktelser om vern og ivaretakelse fra statens side.

Statens ansvar for å ivareta den immaterielle kulturarven omfatter flere departementer. Paneldeltakerne, både innlederne og politikerne, var enige om at et tverrsektorielt samarbeid og en overordnet agenda er helt nødvendig for å innfri konvensjonsteksten. Det er ikke nok med innsatsen fra én sektor. Samarbeid og kommunikasjon på tvers av sektorer, politiske partier og komiteer er avgjørende for å få løftet innsatsen for den immaterielle kulturarven.

–Hvem tar initiativet til dette samarbeidet? spør Ellen Krageberg. –Hvem kan ta tak i dette og sette i gang en prosess på statlig nivå for å få en helhetlig og overordnet politikk? Det er på tide å ta grep. Politikerne hadde få svar på det.

Immateriell kulturarv på etablerte arenaer

Panelet diskuterte også hvordan arbeid med immateriell kulturarv kan innlemmes i ulike områder av samfunnet. Det er ingen som savner en dans, en sang, eller et håndverk de ikke vet at eksisterer. Derfor er det viktig at folk blir introdusert for og kjent med sin egen kulturarv. Introduksjonen til den levende kulturarven bør starte tidlig. Etablerte strukturer som barnehager, grunnskolen og fag som kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse kan være utmerkede arenaer for å introdusere immateriell kulturarv. Videregående skoler, universiteter, høgskoler, den kulturelle skolesekken og kulturskolen har også en viktig rolle å spille i å ivareta kulturarven.

Hva skjer med den statlige strategien?

Ellen Krageberg undrer seg videre over politikernes evne til å utnytte et momentum. For et par år siden tok staten initiativ til å lage en statlig strategi for folkemusikk og folkedans. Hele miljøet kastet seg på og engasjerte seg i prosessen for å bidra med innspill til strategien. Endelig skulle folkemusikken og folkedansen få litt oppmerksomhet! –Det er noe med å handle mens engasjementet blant miljøet finnes der, sier Krageberg.

Strategien ble ikke noe av, og ble liggende i en skuff i et departement. Men nå er det på tide å ta den fram igjen og fullføre arbeidet, mener Krageberg.

Paneldeltaker og politiker Emma Lind (V) sa at det ble gjort et godt stykke arbeid med strategien, og oppfordret sittende regjering til å fullføre. –Det er fullt mulig å gjennomføre, sier hun. Ingen av de frammøtte politikerne kom med et konkret svar på hvorvidt de ville plukke opp arbeidet med strategien, men Sem-Jacobsen (Sp) pekte på at den kommende NOU’en for musikkfeltet vil plukke opp noen tråder.

En viktig debatt, men hva nå?

Det var på tide å ta en slik debatt, og innlederne stilte mange gode spørsmål til politikerne. –Det er veldig fint å ha med politikere, og det er mange fine ord de kommer med, sier Ellen Krageberg i etterkant av debatten. –Men vi må fortsette å holde på det engasjementet vi har. Politikerne klarte nok ikke å overbevise om at de tar dette helt på alvor, dessverre.

Moderator Toril Skjetne fra Kulturvernforbundet er glad for at de klarte å få med fire politikere, og at tre av dem er fra familie- og kulturkomiteen. –Men det gjenstår å se hva de vil gjøre i praksis, sier Skjetne. –Vi trenger konkrete ambisjoner og tiltak for å løfte den immaterielle kulturarven, avslutter hun.