Kulturell og sosial bærekraft i danseprosjekter
Bærekraft er et populært ord om dagen, og gjennom flere prosjekter jobber Norsk senter for folkemusikk og folkedans med kulturell og sosial bærekraft. Videreføring av immateriell kulturarv er i seg selv bærekraft, og dette har vi satt lys på gjennom flere formidlingsinitiativ de siste årene.
Norsk senter for folkemusikk og folkedans skal gjennom sin formålsparagraf «Å fremja, verna og føra vidare norske folkemusikk- og folkedanstradisjonar som eit uttrykk for kulturell identitet og som bærar av særeigne kvalitetar» forteller at vi er tydelig forpliktet til å bevare og fremme kulturarv og kulturell identitet gjennom folkemusikk og folkedans. Gjennom målretta arbeid er vi med på å jobbe for flere av disse målene.
I eksemplene som presenteres nedenfor er bærekraftsmål nr 4, 11 og 17 særlig relevante. De lyder:
Bærekraftsmål 4: God utdanning «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle»
Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn «Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige»
Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene «Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling»
Våre ulike aktiviteter innen bærekraft går på tvers av flere prosjekter hos Sff. Programmet Dansespor og prosjektene Museene danser og Dance-ICH har alle et fokus på sosial og kulturell bærekraft som et av sine faglig fordypningsfelt. Vi ser at en miks av gode strukturer for å kunne planlegge kulturaktiviteter langsiktig, sammen med gode instruktører og fasilitatorer, er viktig for den kulturelle bærekrafta. Samtidig er det viktig med god kommunikasjon og bevissthetsgjøring for at verdien av levende kulturarv skaper god sosial bærekraft, som er enkelt sagt god folkehelse.
I vårt Kreativt Europa finansierte prosjekt Dance ICH har de 9 partnerne denne uka hatt en digital lesesirkel om levende kulturarv og sosial og kulturell bærekraft. Elisa Kraatari, prosjektkoordinator for Livind, et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt om levende kulturarv og bærekraft, holdt ent to timer langt seminar som også inkluderte gruppearbeid. Her fikk vi diskutert bærekraftsmålene opp mot målene i prosjektet Dance- ICH, hvordan samværsdansens kvaliteter er særlig relevante, og hvordan vi kan jobbe med bærekraft gjennom våre ulike roller som forskere, museumsansatte, kuratorer og pedagoger på museum-, danse -og musikkfeltet.
Lesesirkel med besøk av prosjektleder Elisa Kraatari fra Livind-prosjektet.
Under lesesirkelen ble det også tid til å diskutere artikler og podkastepisoder om levende kulturarv og ulike innfallsvinkler til bærekraft-temaet. Vi kan tipse om at Livind prosjektet har lagt ut alle sine tidligere seminarer på Youtube, samt er medprodusenter til en podkastserie Living the Heritage - Kansanmusiikki-instituutti. Blant annet kan vi anbefale dette oppsummerende webinaret fra november 2023 som er verdt å lytte til. De andre webinarene finnes her: Intangible cultural heritage (aineetonkulttuuriperinto.fi)
I 2022 fikk Sff midler gjennom Livind til å gjennomføre et pilotprosjekt som skulle teste ut verktøy for å jobbe med levende kulturarv og bærekraft, som eneste norske pilotpartner. Dette ble iverksatt på Røros, for å forsterke og bygge synergier med allerede igangsatte initiativer fra oss. Som forberedelser til å motta utstillinga Dans med oss - av Museene danser fikk Rørosmuseet en anledning til å jobbe med sitt dansenettverk på Røros. Flere andre synergier som var også i gang; «Rørospols – en arkivdansekonsert», mentorering av Rørosmiljøet gjennom Dansespor, og planlegging av nasjonalt seminaret Dans på museum på Rørosmuseet i februar 2023. På bakgrunn av dette ble piloten formet og fikk navnet «Folkedans som sosial bærekraft på Røros».
Denne uka (11) fikk Tone anledning til å presentere arbeidet vi har gjort på Røros for deltakerne på Arkivseminar for Nettverk for folkemusikkarkivarer i Trondheim.
Foto: Celina Gallo
Piloten resulterte i en digital undersøkelse om hvordan man kan framsnakke verdien av kulturarven og miljøet man er en del av, og hvordan språk og kommunikasjon har noe å si for videreføringa av levende kulturarv. Det ble også flotte panelsamtaler på det nasjonale seminaret Dans på museum, i samarbeid med Kulturdirektoratet og Norges museumsforbund- seksjon for immateriell kulturarv. Vi fikk høre om bærekraft i et generelt kulturperspektiv og vi fikk høre fra flere Rørosinger på scena. Seminar: Dans på museum | Dag 2 (youtube.com) (Samtale om bærekraft: ca 1 time og ti minutter ut i filmen).
Det ble produsert podkastinnhold til en episode med dans og bærekraft som tema. Ved flere anledninger fikk vi også spredt ordet om hvordan samværskulturen er bærekraftig i seg selv, men også om hvor viktig det er å ha relevant og målretta kommunikasjon og bevisstgjøring rundt kulturens styrker som folkehelse. Dette er særlig viktig for å virke inkluderende og framtidsretta, både for nye generasjoner og mer mangfoldige brukergrupper i miljøet vårt.
Bærekraftige strukturer for folkedansen på Røros er også fokuset i mentoreringsrollen vi har gjennom Dansespor-programmet. For å få folkedanssatsinga til å være noe mer enn et tidsavgrenset prosjekt er det viktig at ressurser og initiativ er godt forankret i et nettverk av partnere, som lokalt museum, skole, kulturskole, Den kulturelle skolesekken, dansearenaer/forsamlingshus, spel-og danserlag, festivaler, scener og andre ildsjeler i miljøet. Slik kan muligheter for langsiktige måter for organisering vise seg som en god løsning på reelle behov.
Les mer om kommunikasjon rundt bærekraft i Verktøykassen til Dansespor: Kommunikasjon mot beslutningstakere